lørdag 28. februar 2009

Må man virkelig ut med alt?

Man burde vite at hva man skriver i en blogg er offentlig, og dermed burde man ikke dele slik informasjon som denne karen fra Fredrikstad gjorde:

«'Sjefen' strutter rundt, med puppene i været og ræva plassert godt inntil mennene på jobben. (...) Hun kan jo faen meg ikke annet enn å drive hor. VURDERT å skifte jobb, kanskje?»

Å publisere noe slikt er veldig korttenkt; ikke bare mistet han jobben, men han har også fornærmet en person ganske mye kan jeg tenke meg. Helt OK å si hva han mener, men det er noe med hvor du sier det, og hvordan du sier det.

4 kommentarer:

  1. Ytringsfrihet på bekostning av andre individer man ikke liker.JA JA sliker det blitt nå for tiden.

    SvarSlett
  2. Ja, blir litt for leit når man skal gå til personangrep over internett bare fordi det er lett, og at man tror at fornærmede ikke ser det.

    SvarSlett
  3. Unnskyld meg, men her er sjefen ikke nevnt ved navn. Hvem har interesse av å LETE opp bloggeren for å gi ham sparken, fordi han har brukt litt svulstige betegnelser? Hva med ytringsfriheten nå da? Ellers er det jo ikke måte på hva og hvordan folk kan trakassere og nedgjøre, særlig de som ligger nede enten pga sykdom og/eller fattigdom, uten at det får den ringeste konsekvens for overgriperne. Sparken? På dagen?

    Minner nesten om paranoid personlighetsforstyrrelse. Sjekk evnt. Lommelegen

    Selv har jeg gjengitt gjentatte samtalereferater - fra båndopptak. Da etter at alt annet er forsøkt, og ingen har giddet bry seg!

    SvarSlett
  4. Har selv blitt trakkasert av en tidligere arbeidskollega på nett. Jeg var visst en jævla drittkjerring og skulle brennes i helvete og tortureres osv. Jeg hadde visst store psykiske problemer også i følge denna 17 -åringen. Sjefen ville ikke ta det alvorlig. Mens både kollegaer og fagforening så alvorlig på.Henviste til arbeidsmiljøloven osv. Snakket for døve ører. Jeg jobber ikke i den bedriften lenger. Takk og lov. Venter bare på at denna personen ødelegger for noen andre. Kanskje de da skjønner alvoret.

    SvarSlett